En moderne smart-TV er ikke lenger bare en skjerm. Den er en nettverkstilkoblet datamaskin med mikrofon, apper, reklamesystemer og programvare som kontinuerlig kommuniserer med produsentens servere.
En omfattende undersøkelse fra Gamers Nexus og Level1Techs viser hvor langt denne datainnsamlingen kan gå. Undersøkelsen retter seg mot LGs smart-TV-er, men problemet gjelder sannsynligvis store deler av TV-bransjen.
Videoen har den treffende tittelen «216,000,000 Spy TVs – The LG Smart TV Problem».
Hva er det TV-en registrerer?
Forskerne analyserte blant annet nettverkstrafikken fra vanlige LG OLED-TV-er kjøpt i butikk. Ifølge undersøkelsen kan TV-en samle inn eller registrere:
- Hva som vises på skjermen
- Lyd og bilde fra eksterne HDMI-kilder
- Hvilke apper og strømmetjenester som brukes
- IP-adresse og omtrentlig geografisk plassering
- Trådløse nettverk i nærheten
- Andre enheter i husstanden, som telefoner og smartklokker
- Talekommandoer og lyd knyttet til stemmestyringen
- Informasjon som lagres lokalt mens TV-en er uten internett
Det siste punktet er viktig. At TV-en er frakoblet internett betyr at den ikke kan sende data akkurat da, men undersøkelsen hevder at enkelte opplysninger kan lagres lokalt og overføres når forbindelsen opprettes igjen.
Med «avslått» menes normalt standby. En TV som er fysisk frakoblet strøm, kan naturligvis verken registrere eller sende data.
ACR registrerer hva du ser på
En sentral del av systemet er Automatic Content Recognition, forkortet ACR. Hos LG er funksjonen blant annet knyttet til «Live Plus».
ACR tar små prøver av bildet eller lyden og sammenligner dem med en database for å identifisere innholdet. Dermed kan TV-en registrere hva du ser på, også når innholdet kommer fra:
- En TV-dekoder
- Spillkonsoll
- PC
- Blu-ray-spiller
- Strømmeenhet
- Andre kilder tilkoblet via HDMI
Det hjelper derfor ikke nødvendigvis å unngå TV-ens innebygde apper. Dersom ACR er aktivert, kan systemet analysere det som vises gjennom eksterne innganger.
Opplysningene kan brukes til statistikk, innholdsanbefalinger og målrettet reklame. LG Ad Solutions markedsfører tilgang til rundt 216 millioner LG-smart-TV-er globalt. Tallet betyr ikke nødvendigvis at alle disse TV-ene samler inn de samme opplysningene, men viser størrelsen på den mulige annonseplattformen.
«Vi eier skjermen»
I presentasjoner rettet mot annonsører har representanter for LG Ad Solutions brukt formuleringer som «we own the glass» og «we own the TV».
Dette er reklamebransjens måte å si at LG kontrollerer operativsystemet, startsiden, annonseplassene og dataene som genereres gjennom skjermen. Det er ikke en juridisk påstand om at LG fortsatt eier TV-apparatet etter at kunden har kjøpt det.
Likevel avslører ordbruken en problematisk tankegang: Kunden tror han kjøper et produkt, mens produsenten samtidig betrakter produktet som en varig kanal for annonsering og datainnsamling.
Når en TV fortsetter å skape inntekter etter salget, er kjøperen ikke lenger bare kunde. Opplysninger om kjøperen blir også en del av forretningsmodellen.
Hva med mikrofonen?
Den mest alvorlige delen av undersøkelsen gjelder stemmestyring og mikrofoner. Forskerne hevder at de kunne finne lydrelaterte data og transkripsjoner i TV-ens lagring. De observerte også at et aktivert stemmevindu kunne fortsette å behandle tale i omtrent 10–15 sekunder etter en kommando.
LG avviser at TV-ene samler inn eller lagrer vanlige samtaler i rommet. Selskapet sier at stemmebehandling bare aktiveres når brukeren trykker på mikrofonknappen eller bruker et aktiveringsord som «Hi, LG». Lokal behandling for å oppdage aktiveringsordet skal ifølge LG slettes umiddelbart.
Vi bør derfor skille mellom dokumenterte funksjoner og undersøkelsens mer alvorlige funn:
ACR og bruk av seerdata til annonsering er kjente og kommersielt markedsførte funksjoner. Påstanden om omfattende opptak av private samtaler bygger foreløpig på forskernes tester og er bestridt av LG. Den bør undersøkes og reproduseres på flere modeller, programvareversjoner og geografiske markeder før man konkluderer med at alle LG-TV-er oppfører seg likt.
«Jeg har ingenting å skjule»
Dette argumentet dukker nesten alltid opp når personvern diskuteres. Men personvern handler ikke nødvendigvis om å skjule ulovlige eller hemmelige aktiviteter.
Det handler om hvem som får registrere det som skjer i hjemmet ditt, hvorfor opplysningene samles inn, hvor lenge de lagres, hvem de deles med, og om samtykket faktisk er frivillig og forståelig.
En enkelt opplysning virker kanskje uskyldig. Problemet oppstår når seervaner, IP-adresse, plassering, enheter, reklameidentifikatorer og bruksmønster kobles sammen. Da kan det bygges en detaljert profil av en hel husstand.
Slik reduserer du datainnsamlingen
Menyene varierer mellom modeller og webOS-versjoner, men på mange LG-TV-er kan ACR slås av omtrent her:
Innstillinger → Generelt → System → Flere innstillinger/Avanserte innstillinger → Live Plus → Av
Kontroller også følgende:
- Trekk tilbake valgfrie samtykker for reklame, visningsdata og innholdsanbefalinger.
- Deaktiver personlig tilpasset reklame.
- Slå av stemmeaktivering dersom du ikke bruker funksjonen.
- Deaktiver «Screen Saver Promotion» og annen reklame i TV-ens innstillinger.
- Fjern kamera eller mikrofonutstyr som ikke er nødvendig.
- Hold TV-ens programvare oppdatert.
- Plasser smart-TV og andre IoT-enheter på et separat gjestenett eller VLAN.
- Bruk DNS-filtrering, for eksempel Pi-hole eller AdGuard Home, for å begrense kjente sporingsdomener.
Å slå av Live Plus stopper først og fremst ACR. Det betyr ikke nødvendigvis at all telemetri eller nettverkskommunikasjon opphører.
Den sikreste løsningen er å tilbakestille TV-en, fjerne lagrede Wi-Fi-opplysninger og bruke den som en vanlig skjerm uten internettilkobling. Strømmetjenester kan da kjøres fra en separat mediespiller. Også slike enheter kan samle inn data, men de er lettere å bytte ut og kan holdes adskilt fra selve TV-en.
Dette handler ikke bare om LG
LG får oppmerksomheten fordi undersøkelsen retter seg mot selskapets TV-er. ACR, telemetri og målrettet reklame finnes imidlertid hos en rekke produsenter og TV-plattformer.
Konkurransen om lavest mulig utsalgspris har gjort fortjenesten på selve maskinvaren mindre. Produsentene forsøker derfor å tjene penger gjennom annonser, strømmetjenester og data etter at TV-en er solgt.
Det bør stilles strengere krav til at slike funksjoner er avslått som standard, at samtykke gis separat, og at en TV kan brukes fullt ut som skjerm uten at kunden må godta omfattende sporing.
Når du har betalt for skjermen, bør du også kontrollere den
En TV står midt i et av hjemmets mest private rom og kan være i bruk i ti år eller mer. Den bør ikke fungere som en skjult sensor- og annonseplattform bare fordi produsenten har gjemt tillatelsene i mange sider med vilkår.
Gamers Nexus-undersøkelsen viser hvorfor vi må begynne å vurdere personvern, programvarestøtte og muligheten for frakoblet bruk på lik linje med bildekvalitet, lysstyrke og antall HDMI-innganger.
Når vi kjøper en TV, bør vi kjøpe en skjerm – ikke abonnere på overvåking.