Åpenhetsloven er vedtatt

Den 9. juni 2021 vedtok Stortinget åpenhetsloven. Bakgrunnen for loven er å sette fokus på verdikjeden bak de ulike produktene. Forbruker skal få vite hvordan et produkt er produsert, og et hovedmål er å begrense barnearbeid og menneskehandel. Ved å sette fokus på leverandørkjeder vil arbeidsforholdene bli bedre.

Fokus på de store selskapene

Lovforslaget er basert på Etikkutvalgets innstilling, men med noen få endringer. Loven omfatter såkalt «store virksomheter». Store virksomheter defineres som foretak som omfattes av regnskapsloven §1-5, eller som på balansedagen møter to av følgende krav:

  • Salgsinntekt over 70 millioner kroner
  • Balansesum over 35 millioner kroner
  • Mer enn 50 gjennomsnittlige ansatte i regnskapsåret

Dette vil utgjøre rundt 9000 selskap i Norge, som vil påvirkes direkte av loven. I tillegg kan det forventes at mindre virksomheter vil påvirkes indirekte, ved at større virksomheter videreformidler krav til disse. Loven omfatter både private og statsforetak som tilbyr varer eller tjenester.

Må gjøre vurderinger av arbeidsforhold

Alle virksomheter som omfattes av loven vil måtte gjøre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette er i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Selskapene skal rapportere om aktsomhetsvurderingen på sine nettsider. I tillegg er virksomhetene pliktige til å svare på forespørsler fra allmennheten med utgangspunkt i aktsomhetsvurderingen de har utført.

Enkelte begrensninger

I forslaget som var sendt ut på høring, var det påpekt at produsenter måtte oppgi produksjonssted. Det kan være konkurransemessige forhold som gjør at en aktør ønsker å «verne» om hvor produktet blir produsert, nettopp for å hindre at konkurrerende virksomheter «tar» fabrikken. Dette gjelder selvstendige fabrikker som produserer på oppdrag fra en leverandør. Det andre er at i et elektronikkprodukt, kan det være komponenter og deler fra opptil hundre forskjellige produsenter og underleverandører. Å dokumentere opprinnelse «helt tilbake til gruven» er vanskelig, trolig helt umulig.

Det foreslås derfor ikke en plikt til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted. Kravet om aktsomhetsvurdering og informasjonsplikt vil trolig likevel i praksis føre til et økt behov for sporbarhet og transparens.

Sanksjoner ved overtredelse

Det er Forbrukertilsynet som skal føre tilsyn med av bestemmelsene i loven overholdes. Virksomheter vil få tid til å gjennomføre lovens krav, men på sikt vil det kunne komme sanksjoner ved brudd. Slike sanksjoner vil trolig være tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Les mer her