Fra pressemeldingen EU-domstolen sendte ut, kommer det frem at Villalón ikke finner det forbudt å samle inn informasjon om personer for bruk i etterforskning, men at det som det er foreslått innført i EU, bryter med unionens grunnleggende rettigheter og personvern. Det er spesiellt punktet i direktivet som tillater lagring av persondata i opptil to år generaladvokaten er imot.
Selv om Villalón nå har levert sin anbefaling til EU-domstolen, står dommeren fortsatt helt fritt til å ta sin egen avgjørelse i saken. Likevel er det ting som begynner å tale i motstandernes favør. Til Aftenposten forteller nemlig pressetalskvinne for EU-domstolen, Gitte Stadtler, at generaladvokatens anbefalinger oftere blir fulgt enn tilsidesatt.
Kan få konsekvenser her hjemme
En endelig avklaring fra Europadomstolen er ventet i februar, og det er ting som tyder på at deres endelige dom vil kunne få mye å si for direktivets fremtid i Norge. Den nye regjeringen ønsker nemlig å avvente EUs vurdering før de implementerer direktivet her til lands, som foreløpig har fått innfasingstidspunkt fastsatt til 1. januar 2015, med planlagt iverksetting 1. juli 2015.
Dette er datalagringsdirektivet
[DISPLAY_ACURAX_ICONS]Du finner oss på Facebook, Google+, Twitter og Linkedin[advps-slideshow optset=»7″]